
Vinterdekk og teoriprøven: Dette må du kunne før kulda kommer
Når temperaturen synker og isen legger seg på veiene, er det tid for å tenke på vinterdekk. Både for trygg kjøring og for teoriprøven hos Statens vegvesen. Mange som stryker på teoriprøven, gjør det fordi de glemmer detaljer om mønsterdybde, piggdekk-regler og vinterføre. Her får du en samlet guide som hjelper deg både på vinterveiene og til teoriprøven for klasse B.

Når må du bruke vinterdekk?
I Norge finnes det ingen fast dato som sier når du må ha vinterdekk.
Hovedregelen er enkel: Du skal alltid ha dekk som er tilpasset føret.
Det betyr at du kan få bot dersom du kjører med sommerdekk på snø, is eller frost – uansett måned. Med andre ord: Det er føret, ikke kalenderen, som avgjør når vinterdekk er påbudt.
Piggdekk-perioder
I Sør-Norge er piggdekk tillatt fra 1. november til første mandag etter 2. påskedag.
I Nordland, Troms og Finnmark gjelder perioden fra 16. oktober til 30. april.
Er det vinterføre utenfor disse datoene, kan du likevel bruke piggdekk lovlig.
Husk at hvis du bruker piggdekk, må det være pigger på alle hjul, også på tilhenger.
Krav til mønsterdybde
Dette er et klassisk tema på teoritentamen.
På sommerdekk krever loven minst 1,6 millimeter mønsterdybde, mens vinterdekk må ha minst 3 millimeter. Selv om dette er minimumskravet, anbefales det å bytte vinterdekk allerede når mønsterdybden nærmer seg 4–5 millimeter, fordi veigrepet svekkes kraftig på glatt føre.
Til teoriprøven bør du huske at riktig svar for vinterdekk alltid er 3 millimeter som lovlig minimum.

Sjekk hvor gamle dekkene er
Mange tror gode mønster fortsatt betyr gode dekk, men gummien eldes og mister elastisiteten sin. Et gammelt dekk kan derfor ha dårlig veigrep selv om mønsteret ser bra ut.
Du finner produksjonsdatoen i DOT-koden på siden av dekket – de fire siste tallene viser uke og år. For eksempel betyr «2621» at dekket ble produsert i uke 26 i 2021. Dekk som er eldre enn 6–10 år bør byttes, uansett hvor lite de er slitt.
Piggdekk eller piggfrie vinterdekk?
Til teoriprøven bør du vite forskjellen:
- Piggdekk gir best grep på is og hardpakket snø, men de lager mer støy, sliter mer på veibanen og kan medføre piggdekkavgift i byer som Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
- Piggfrie vinterdekk – også kalt friksjonsdekk – er stillegående, gode på våt vei og snø, og tillatt hele året. Men de gir dårligere grep på ren is.
Velg type dekk etter hvor du kjører mest. Bor du i områder med mye is, er piggdekk tryggest. I byer og på kysten fungerer piggfrie vinterdekk ofte best.
Bremselengde på vinterføre
Et annet vanlig tema på teoriprøven er bremselengde.
På vinterføre kan bilen få opptil ti ganger lengre stopplengde enn på tørr asfalt.
I 50 km/t bruker en bil rundt 25 meter på tørr vei – men over 200 meter på is.
Dette viser hvorfor fart er den viktigste faktoren for trafikksikkerhet på vinterføre.
Selv små fartsreduksjoner gir stor effekt: Å senke farten fra 80 til 70 km/t kan nesten halvere risikoen for ulykke.

Når bør du skifte til vinterdekk?
De fleste skifter til vinterdekk i oktober, men det riktige tidspunktet avhenger av temperaturen.
Når gradestokken nærmer seg +7 grader eller lavere, begynner sommerdekk å miste grep.
Kjører du i fjellet eller områder med tidlig frost, bør du legge om tidligere.
Skift før kulda kommer, ikke etter første snøfall.
Etter hjulskift bør du alltid etterstramme hjulboltene etter at du har kjørt en stund.
Sjekk dekkene – ditt ansvar
Som fører har du ansvar for at bilen har tilstrekkelig veigrep hele året.
Dårlige eller feil dekk øker ulykkesrisikoen og kan føre til både bot og redusert forsikringsutbetaling ved ulykke.
Sørg for å sjekke mønsterdybde, lufttrykk, alder, og at hjulboltene er etterstrammet.
Et lite minutt brukt på kontroll kan utgjøre forskjellen mellom trygg ferdsel og en farlig situasjon.
Piggdekkgebyr i byene
I flere norske storbyer – blant annet Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger – må du betale piggdekkgebyr i vintersesongen.
Ordningen skal redusere veistøv og bedre luftkvaliteten. Gebyret kan betales digitalt eller via oblat på frontruten.
Dette må du kunne til teoriprøven
Følgende punkter dukker ofte opp i spørsmål om vinterkjøring:
- Du må bruke vinterdekk når det er vinterføre – uansett dato.
- Piggdekk er tillatt fra 1. november (16. oktober i Nord-Norge).
- Minimum mønsterdybde på vinterdekk er 3 millimeter.
- Bremselengden kan bli opptil ti ganger lengre på glatt føre.
- Du må kunne forskjellen mellom piggdekk og piggfrie vinterdekk.
- Du som sjåfør har alltid ansvar for godt veigrep.

Hvorfor er riktige vinterdekk så viktig?
Riktige dekk redder liv. De gir bedre grep i svinger, kortere bremselengde og bedre stabilitet på glatt vei.
Statens vegvesen viser at mange vinterulykker kunne vært unngått med riktige dekk og lavere fart.
Derfor er vinterdekk og bremselengde faste tema i teoriprøven – det handler om sikkerhet, ikke bare pugging.
Vanlige spørsmål om vinterdekk og teoriprøven
Når må jeg bytte til vinterdekk?
Så snart føret krever det. Det finnes ingen fast dato, men ved temperaturer under +7 °C bør du vurdere vinterdekk. Piggdekk er tillatt fra 1. november, eller fra 16. oktober i Nord-Norge.
Hva er minste lovlige mønsterdybde på vinterdekk?
Minstekravet er 3 millimeter, men 4–5 millimeter anbefales for å sikre godt grep og kortere bremselengde.
Kan jeg bruke piggfrie vinterdekk hele året?
Ja, piggfrie vinterdekk (friksjonsdekk) kan brukes hele året, men de slites raskere på varme veier og gir dårligere grep om sommeren.
Hvorfor må jeg kunne dette til teoriprøven?
Reglene for dekk, bremselengde og vinterføre er sentrale for trafikksikkerhet. Spørsmål om mønsterdybde, piggdekk og føreforhold dukker ofte opp på teoriprøven for klasse B.
Hva skjer hvis jeg kjører med sommerdekk på vinterføre?
Du risikerer bot, dårlig grep og lengre bremselengde. I en ulykke kan du få redusert forsikringsutbetaling fordi bilen ikke var forsvarlig utstyrt.
Finnes det piggdekkgebyr i Norge?
Ja, i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger må du betale piggdekkgebyr for å kjøre med pigger i vintersesongen.
Kilder og nyttige lenker: